Badeteknisk Forum | Nr. 2, 2020

BADETEKNISK FORUM 2/2020 27 Det er solide og fine materialer. Ben- kene ble demontert, malt og brukt om igjen, sier prosjektlederen. Ikke hev- og senkebunn Et fjellanlegg setter klare begrensninger for hva man kan gjøre i en rehabilite- ring – uten å ty til mer dynamitt. – Vi har fått plass til et lite barnebas- seng med en fontene der det en gang var noen lagerboder. Dette bassenget er viktig med tanke på vanntilvenning. Vi kjører det på samme rensekrets og temperatur som 25-metersbassenget. Det ville blitt for teknisk omfattende og dyrt for et så lite basseng med en egen rensekrets, sier Kofler. Som en «kom- promiss-temperatur» for flere bruker- grupper har Kultur- og idrettsbygg Oslo valgt å kjøre 30 grader i bassengene. De fysiske begrensningene gjorde at det heller ikke var aktuelt med hev- og senkebunn i anlegget. – Vi måtte sprengt oss ned 2 meter for å få til en hev- og senkebunn og det var et kost-nytteregnestykke som ikke gikk opp. Det er heller ikke sikkert vi ville valgt en slik løsning hvis det var mulig. Erfaringene våre fra Romsås bad viser at hev- og senkebunn har sine driftsut- fordringer med nedetid, og at det er problematisk at leverandørene av slike bunner ikke har direkte servicekontorer i Norge, forteller prosjektlederen. Dyb- den i det rehabiliterte bassenget er 90- 180 cm med tradisjonell skråbunn. I Holmlia bad er det valgt en HC-heis som er innebygd i bassenget. Denne har ikke vært problemfri den første tiden, og er noe Kultur- og idrettsbygg Oslo er usikre på om de vil bruke i senere rehabiliteringer. – På en messe i Lyon så jeg en løfte- plattform på land. En slik løsning vil ikke påvirke bassengkroppen og kan ettermonteres. Men en fordel med HC-heisen er at den kan brukes som en lekekrok når den står halvveis nede. Dette var ikke noe vi tenkte på før re- Vanntilvenning Noen boder har blitt erstattet med dette lille barnebassenget. Svært kort gjennomføringstid Rehabiliteringen av Holm- lia bad har skjedd med en svært kort gjennom- føringstid. Badet stengte 1. juni i fjor og åpnet igjen 15. november. Den korte gjennomføringstiden blir ikke noe mindre imponerende, anleg- gets beliggenhet inni fjell tatt i betrakt- ning, med bare én tilgjengelig ankomst inn til selve svømmehallen. – Mange har spurt om hvordan dette har vært mulig. Det krever en tydelig planlegging hvor det legges føringer for gjennomføringen veldig tidlig i pro- sjektet. Det krever også en ryddig og strukturert entreprenør. Alt gikk ikke på skinner, men vi fikk løst ting under- veis. Vi klarte også å holde resten av anlegget i bruk hele tiden mens badet ble rehabilitert, sier Oliver Kofler. Rehabiliteringen i fjellanlegget på Holmlia har for øvrig skjedd i en to- trinns prosess. Idrettshallen, gardero- ber og store tekniske oppgraderinger som hovedstrøm og SD-anlegg ble rehabilitert i 2017. Forberedt for vaskerobot Garderobene har kun skap og benker langs veggene og ingen «øyer» på gulvet. Akryl-membran Det er valgt et slitesterkt belegg i garderobene. Belegget er det samme på gulv og vegger, men i ulike farger. Innholdsrikt fjellanlegg Holmlia bad ligger i et til- fluktsrom, som ble etab- lert samtidig med byde- len Holmlia rundt 1980. Det ble planlagt fra start at tilflukts- rommet skulle huse idrettsfunksjo- ner, blant annet fordi Holmlia skole ligger rett utenfor den ene inngan- gen til anlegget. Det ble sprengt ut 53.000 kubikkmeter fjell i forbin- delse med byggingen og hele fjellan- legget er på 7.500 kvadratmeter gulvareal som inneholder følgende hovedelementer: Svømmehall, tre- delt idrettshall, ti garderober, ball- rom og treningssenter. – Vi hadde besøk av en professor fra USA som har reist rundt i hele ver- den for å se på funksjon og innhold på kombianlegg for tilfluktsrom i fjell. Han ble faktisk veldig imponert over løsningen vi har på Holmlia, forteller Oliver Kofler. ▼