Badeteknisk Forum | Nr. 3, 2018

BADETEKNISK FORUM 3/2018 18 – Vil være rådgivernes rådgiver Synsing og forskning er to forskjellige ting. Derfor ek- sisterer SIAT. Senteret blir i stadig økende grad trukket inn i både fagarrangemen- ter og prosjekter i bade- og svømmeanleggs- bransjen. Kunnskapsban- ken SIAT opparbeider skal i all hovedsak være åpen for alle. Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ble etablert i 2009. Det tok imid- lertid noen år før bade- og svømme- anleggsbransjen for alvor «oppdaget» forskningsinstitusjonen. Men gradvis har det skjedd noe, først og fremst på grunn av Wolfgang Kampels forskning på energibruk i bade- og svømmean- legg. Kampel er ikke lenger tilknyttet SIAT, men forskningsresultatene hans er fortsatt tilgjengelige for bruk. SIAT ble opprettet ut i fra tenkning om at det nesten ikke var utdanningsløp knyttet til tekniske ting rundt idrettsan- legg og idrettsutstyr. Samtidig blir det hvert år bygget idrettsanlegg for tre-fire milliarder kroner. Dette er anlegg som gjerne krever ingeniørvitenskapelig spesialkompetanse, og Enova har fak- tisk klassifisert ishaller og svømmehal- ler som industribygg. I dag er det knapt et arrangement som omhandler bade- og svømmeanlegg T om P edersen ( TeksT og foTo ) Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) hvor SIAT ikke er til stede. Senteret har bidratt i programmet både for fag- konferansen «SvømmehallKompetanse» som sist ble arrangert i mars i år, og «Badeteknisk-arrangementene». Higen etter viten er stor i bransjen, både med tanke på utforming og drift av anlegg. På de aller fleste arrangementene blir ny forskning trukket fram. SIAT jobber svært bredt innenfor både anlegg og utstyr til bruk i idretten. Bade- og svømmeanlegg er bare en del av helheten. Testing av utstyr for vinteridrettsgrenene er en betydelig aktivitet for SIAT. Det kan også nev- nes at senteret har et samarbeid med det profesjonelle sykkellaget Team Sky med testing av materialegenskaper. Primært en skole – Vi opplever at SIAT har blitt verdt å lytte til. Flere som bygger bad ber oss om å være med å gi innspill. Hva kan gjøres bedre? Det spenner fra innhol- det i anlegget til tekniske detaljer og drift, sier overingeniør Bjørn Aas. Han er en av fem ansatte i SIAT som job- ber helt eller delvis med badefaglige temaer. Selv om SIAT er mye med «der det skjer», er det ikke meningen at senteret skal gå konsulentbransjen i næringen. – SIAT er først og fremst en skole som verken kan eller skal drive konsulent- virksomhet. Vi kommer sammen med konsulenter og byggherre i de prosjek- tene vi blir spurt om å være med på. SIAT ønsker et samarbeid med konsu- lentene og være en rådgivernes råd- giver. Målet er å skape kunnskap og få kunnskapen ut til den som kan dra nytte av den. Kunnskapsbanken skal være tilnærmet åpen, poengterer Aas. Professor på bad Det vil føre for langt i denne artikke- len å komme inn på alle prosjektene i bade- og svømmeanleggsbransjen som SIAT har vært involvert i, men noen Forsker på bade- og svømmeanlegg F.v. Bjørn Aas, Snorre Nordbo Olsen, Wolfgang Uhl og Therese Bergh Nitter har forskning på bade- og svømmeanlegg som arbeidsoppgave i SIAT. Ole Øiene Smedegård var ute i felt da bildet ble tatt. Formidlingskanalen Forskning uten formidling har relativt begrenset verdi. Som en del av formidlingsarbei- det har SIAT etablert nettsiden Godeidrettsanlegg.no i samarbeid med Kulturdepartementet og Norges Idrettsforbund. På denne nettsiden lig- ger det både studentoppgaver, aktuelt- artikler og artikler om anlegg som SIAT mener er gode eksempelanlegg. Alt i alt ligger det et 30-talls artikler som omhandler bade- og svømme- anlegg ute på Godeidrettsanlegg.no. Dette antallet vil hele tiden øke etter som det publiseres flere studentopp- gaver og beskrives flere eksempelan- legg.